Vinneren skal offentliggjøres fredag 10. oktober klokken 11.00, og ifølge norske eksperter er det høy sannsynlighet for at årets pris blir gitt til regimekritikere og menneskerettighetsforkjempere i Russland eller Kina.
Fokus på Kina?
Det er i år 60 år siden FN vedtok Verdenserklæringen om menneskerettigheter.Derfor mener ekspertene at det er et logisk valg å gi Fredsprisen til menneskerettighetsforkjempere.- Årets pris vil endelig gå til en kinesisk regimekritiker, tror Stein Tønneson, leder for Institutt for fredsforskning (PRIO), ifølge Reuters.
Tønneson tror Nobelkomiteeen i år vil rette øynene mot Kina, og se hvordan det står til med menneskerettighetene i etterkant av Beijing-OL.
Bare én gang tidligere har Fredsprisen blitt gitt til en part som er i opposisjon til det kinesiske regimet. Det var da Tibets spirituelle leder, Dalai Lama, fikk prisen i 1989.
Fengslet aktivist
Hans personlige favoritt til å vinne årets fredspris, er den fengslede kinesiske aktivisten Hu Jia, som kjemper aktivt for demokrati og miljø, og leder kampen mot HIV/AIDS i Kina.- Han har blitt den mest kjente kinesiske regimekritikeren, sier Tønneson.
Fredsprisen er på 1,5 millioner dollar, eller 8,4 millioner norske kroner, som vinneren kan bruke i fredsarbeidet.
- I flere år har det vært argumentert med at man ikke bør forstyrre opptakten til de olympiske leker, fordi de betyr så enormt mye for regimet i Kina og for folket, sier han.
Løftebrudd
En Amnesty-rapport fra før OL startet i august, slo fast at Kina ikke har holdt løftene om å forbedre vilkårene til menneskerettighetene i landet.- Under lekene så vi at folk fortsatt blir undertrykt i Kina. Vi så beviser på en en veldig umoden håndtering av menneskerettigheter og demokrati, spesielt med tanke på at journalister ble sensurert, sier Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, til Reuters.
Hun mener Fredsprisen er en gylden mulighet til å understreke at Kinas løftebrudd ikke er akseptable.
- Nå har de hatt lekene sine, og de var en en suksess på alle måter. Nå er på tide å å vokse opp og ta pluralismen i landet inn over seg, sier hun.
Direktøren for Det norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, sa i en tale i 2001 at komiteen kom til å ta ta opp den alvorlige mangelen på demokratisk styring i Kina før eller seinere.
Dette gir ytterligere grobunn for spekulasjonene om at vinneren kan bli en regimekritiker. Men det bør ikke nødvendigvis bli en fra Kina, mener Matlary.
- Ikke demokratisk
Hun foreslår at Fredprisen havner hos en russisk aktivist.- Det er tydelig at russisk politikk ikke er demokratisk. Myndighetene er langt unna å respektere menneskerettighetene og ytringsfriheten, påpeker hun.
Prisen kan derfor gå til russiske journalister, for å vise verden hvilke farer de utsetter seg for i arbeidet, og for å vise hvor viktig ytringsfriheten er.
Et slikt valg kan indirekte hedre den drepte russiske journalisten Anna Politkovskaya.
